Gå til sidens hovedinnhold

Billig eller dyr solkrem: Eksperten er ikke i tvil om hva hun anbefaler

Har du prøvd å preppe huden i solarium, eller smurt på høy solfaktor for at det skal vare hele dagen? Det fraråder hudlegen.

For abonnenter
(Østlendingen)

(Nettavisen) Når sola titter frem er det mange som ser sitt snitt til å øke D-vitaminlageret og jobbe med brunfargen, som også betyr at det er behov for solkrem.

Og er det én ting som er sikkert, så er det at du som forbruker står ovenfor et enormt utvalg av solkrem i alle mulige prisklasser, enten du er i matbutikken, på apoteket eller i en kosmetikkforretning.

Nettavisen har tatt utgangspunkt solkrem-merker i det billige, mellomdyre og dyre sjiktet, og sett på hva en solkrem til ansiktet i solfaktor 30 vil koste for omtrentlig 50 milliliter.

Det vitner om store forskjeller.

Ser man på apoteksmerket Dermica koster det 179 kroner for solfaktor 30 i størrelse 50 milliliter.

Hudpleiemerket La Roche Posays Anthelios sol-lotion ligger på 319 kroner for 250 milliliter. Det tilsvarer en pris på 64 kroner omregnet til 50 milliliter.

Biotherm ligger i mellomsjiktet når det kommer til pris, men dette merket er blitt videns kjent for sine rause flasker på hele 400 milliliter med solkrem til ansiktet. En slik får du til 315 kroner, og regner man om til hva en tube på 50 milliliter ville kostet, havner denne på 39 kroner, som vil være blant de aller billigste i dette priseksempelet.

Ser man i det dyrere prisjiktet finner man blant annet merket ZO Zein Obagi, hvor en tube på 45 milliliter med solfaktor 30 kommer på 845 kroner. Produktet Elixir Ultradefense PRO SPF 30 koster 920 kroner for en tube på 60 milliliter.

Men har det egentlig noe å si om du kjøper solkrem til en femtilapp eller investerer oppunder tusenlappen?

– Kan fort bli gnien

Hudlege ved Aleris Strømmen, Mari Skylstad Kvernebo har lang erfaring med hvilken effekt solen har på huden vår. Hun har et helt klart råd når det kommer til valget mellom billig eller dyr solkrem.

– Jeg råder ofte til å finne en krem man liker å smøre, så kjøp det gjerne i store tuber og på tilbud, for da er det nok større sjanse for at kremen blir brukt. Smør ofte og mye, råder hudlege Skylstad Kvernebo.

Alle solkremer som selges i Norge skal følge kravene som oppfylles for merkingen. Altså er selve solfaktoren og beskyttelsen lik uavhengig av pris.

Hudlege Mari Skylstad Kvernebo

Hun forklarer:

– Solkrem er forbruksvare, men vi vet også at mange smører altfor liten mengde. Dersom man kjøper dyr solkrem kan man fort bli gnien på mengden.

Mengden solkrem som er anbefalt å bruke er en teskje med solkrem til ansiktet og en håndfull krem til kroppen hver 2-3 time man er i solen. Det er bedre å smøre krem med lavere faktor ofte enn høy faktor en sjelden gang, råder hudlegen.

– Alle solkremer som selges i Norge skal følge kravene som oppfylles for merkingen. Altså er selve solfaktoren og beskyttelsen lik uavhengig av pris, forteller hudlege Skylstad Kvernebo.

Det som skiller billig og dyr solkrem er altså ikke beskyttelsen det gir, som er det aller viktigste, men hvordan den kjennes på huden.

Også dette kan være svært viktig, fordi det kan ha noe å si for om du vil smøre deg ofte nok.

– Det er stor forskjell på smøre-vennlighet når det gjelder solkrem, og noen dyrere merker har nok lagt mye i å lage produkter som er gode i bruk, så det handler om smak og behag, påpeker hun.

Hun forteller at i 2018 gjorde Mattilsynet en undersøkelse av 17 tilfeldig utvalgte solkremer fra 13 ulike merker som selges i Norge. I denne rapporten framkom det at ni av solkremene ga ikke beskyttelsen som var merket på pakningen. Disse avvikene var ikke relatert til pris.

Dersom kremen virker ok på lukt og ikke skiller seg går det fint å bruke kremen fra i fjor.

Hudlege Mari Skylstad Kvernebo

Tabbene mange gjør

En vanlig tabbe mange gjør ifølge hudlegen, er å smøre seg med høyere solfaktor for å slippe å smøre seg så ofte.

Det er nemlig en feilslutning, man må smøre like ofte uansett hvilken faktor man velger, fordi solkremen forsvinner på grunn av faktorer som svetting eller bading.

– Det går allikevel an å velge solkremer som holder bedre i vann. Hvis man for eksempel skal bade mye kan det være lurt å velge en vannbestandig krem, men disse er ikke noe heldagsprodukt, så det er fortsatt viktig å smøre ofte, påpeker hun.

Mange velger kanskje en lavere solfaktor i frykt for å ikke få nok brunfarge, men det har ikke så mye å si.

– Det er ikke så stor forskjell på 15 og 50 i solfaktor, du blir brun uansett. Det som er viktig er å bruke tid på å opparbeide seg farge. Hvis du sjokk-soler deg så får du masse stråling og blir solbrent, og det bør man unngå, påpeker hun.

Om du nå vet at du har litt solkrem igjen fra i fjor, og lurer på om den fortsatt kan brukes, så er det verdt å se etter to ting:

Enten en datomerking, eller et symbol på pakningen formet som en kremkrukke med et tall inni. Tallet sier hvor mange måneder etter åpning produktet holder seg.

– Her gjelder allikevel «best før, men ikke nødvendigvis dårlig etter». Dersom kremen virker ok på lukt og ikke skiller seg går det fint å bruke kremen fra i fjor, forteller hudlegen.

Slik vet du hvilken faktor du bør velge

Solfaktoren sier noe om hvor lenge du er beskyttet til å tåle solen, så en solfaktor på to tilsier at du kan være dobbelt så lenge i solen uten å bli solbrent, mens en solfaktor på tre kan du være tre ganger så lenge i solen uten å bli brent, og så videre.

Kreftforeningens anbefaling er å bruke minimum faktor 30. Dersom man har meget lys hud, er mye i solen eller har annen risiko for hudkreft er det lurt å legge seg høyere i beskyttelse.

– Med faktor 15 har du dekket 93 prosent av strålingen, som betyr at du er veldig godt dekket og det er lite å hente over det. Med faktor 50 vil du få en dekning på rundt 97 prosent, forteller Skylstad Kvernebo.

– Solarium er falsk trygghet

Har du noen gang tatt deg en tur i solarium for å gjøre huden klar til sola? Kanskje du er ukomfortabel med å være vinterblek når du skal på stranda i starten av sommeren, eller kanskje du vil «preppe» til en sydentur?

Den taktikken fraråder hudlegen.

Det som skjer i solarium er nemlig at du eksponeres for det som heter UVA-stråling. Den lager ikke nye pigmenter, slik som UVB-stråling gjør i naturlig sollys, men UVA-stråling farger det pigmentet du har i huden fra forrige gang du var i solen.

– Folk tror at de gjør huden klar for en ny sesong, men UVA-strålingen fra solarium opparbeider ikke beskyttelse. Det er skummelt, for solarium gir på den måten falsk trygghet. Mange tror de har opparbeidet huden til sola, men i virkeligheten har de ingenting mer beskyttelse enn før de gikk i solariumet, du bruner bare det gamle pigmentet, forteller hun.

Hun forteller at om du er ukomfortabel med å være vinterblek i vårsola eller på sydenturen, så er det selvbruning og å bruke solkrem som gjelder.

– Hva er det viktigst å beskytte seg mot, UVA- eller UVB-stråling?

– UVB er jo det man har hatt mest fokus på når det gjelder hudkreft, men solarium som er UVA-stråling er relatert til hudkreft det også, så det har man fått mer fokus på etter hvert, så begge de to er forbundet med risiko for hudkreft.

Dette skjer med deg når huden blir solbrent

Når vårsolen dukker frem er det mange som gleder seg over lysere tider og godt vær, men det er også den skumleste tiden for blek vinterhud. Da har vinterblek hud stor risiko for å bli brent.

– Det er ikke noen vits i å prøve å herde huden, du må eksponere sola gradvis samtidig som du passer på å bruke solkrem mye og ofte. En god regel er å sole seg så du ikke blir brent, sier hun og fortsetter:

– Det som skjer når huden blir solbrent er at du per definisjon skader DNA-et ditt, og det er DNA-et som skal regulere for alle celledelinger og reparasjonsmekanismer, så er det først skader har man høyere risiko for hudkreft, forklarer hun.

Påsken er ofte da ansiktet vårt utsettes for store mengder sol etter en lang vinter, men man må også huske at det samme gjelder resten av kroppen jo varmere det blir utover våren og dess mer vi kler av oss.

– De kjempevarme vårdagene hvor vi bare slenger av oss genseren og luker i hagen er ofte skumle. Da har du ikke opparbeidet noe beskyttelse mot sola, og så i tillegg til å smøre deg godt og ofte, er det da viktig å ta pauser fra sola, råder hun.

Markiser, parasoller eller overskyet vær er ingen hindring

Noen land anbefaler at man bruker solkrem året rundt, men i Norge er behovet som regel størst mellom påske og frem til høsten. Vi får 80% av strålingen i denne perioden.

Soleksponeringen for oss i Norge er aller størst når man befinner seg i høyden, ved vannet, men også snøen kan reflektere sola godt.

Kommer det en gråværsdag enten det er vår eller sommer er heller ikke det noen grunnen til å pakke vekk solkremen.

– Man skal også bruke solkrem når det er overskyet. Man kan lett bli brent gjennom et tynt lag med dis! Skyene blokkerer ikke all UV-stråling, forteller Skylstad Kvernebo.

Heller ikke når du sitter under markise eller parasoll er du fri fra strålingen.

– Det er også viktig å huske at 30 prosent av strålingen treffer deg under en parasoll. Dersom man er i sydlige strøk kan dette medføre relativt stor stråling. I Syden kan man få like mye stråling i løpet av to uker på sommeren som man ville fått på et helt år i Norge, forteller hun.

I tillegg til solkrem er også dekkende klær en god solbeskyttelse, men tynne, løst vevde og hvite tekstiler bør man være obs på at gir noe mindre beskyttelse.

Dette betyr tegnene på pakken

På pakningen av solkremen din vil du også legge merke til at det står UVA og UVB, og noen ganger kan det også stå ringer rundt disse.

– UVA bidrar til aldring av huden og UVB gir solforbrenning, og sirkelen er ofte satt rundt UVA for å markere at det er høy UVA-beskyttelse, forteller hudlegen.

Noen ganger kan det stå et plusstegn etter faktoren. I Norge er det slik at 50 er den høyeste faktoren man godkjenner. Det kan bety at om en produsent har en solfaktor 60-krem må de skrive 50+ på pakningen.

Hudlegen påpeker at forskjellene på solfaktor 50 og 50+ er svært små.

Dette kan du gjøre om du reagerer på solkrem

Det finnes også en rekke egenskaper i tillegg til solbeskyttelse. Noen solkremer er for akne-hud, andre er for sensitiv hud.

– Har du sensitiv hud eller eksem så finnes det krem med hvetekim som har kløedempende egenskaper, så dette handler om behandling du får i tillegg til solbeskyttelsen, forteller hun.

– Mange som sliter med kviser kan oppleve en forverring av solkremen og noen får såkalte solkremkviser, men velger du en solkrem med salisylsyre så gir det litt behandling, forteller hun.

Med slike kremer gjelder også det samme som for alle andre, man må påføre flere ganger gjennom dagen.

Ofte kan det også stå på solkrem-pakningen at produktet er anti-age, og Mari påpeker at alle solproduker i seg selv sørger for å beskytte huden mot aldringstegn som rynker, fine linjer og pigmentflekker.

– Solbeskyttelsen i seg er den viktigste anti-age-effekten, og står det spesifikt anti-age så betyr det sjelden noe annet enn at de har høyere UVA-faktor. Mye sol og røyking er de to enkeltfaktorene som har mest betydning for hvor gammel man oppfattes, forteller hudlegen.

Kommentarer til denne saken