– Ja, livet snus av og til på hodet, sier Cathrine Larsen, mens hun i luftlinje befinner seg over 650 kilometer unna huset hun en gang bodde i på Randaberg, Grødem.

Hun er i kontakt med Bygdebladet fra sitt nåværende hjem like utenfor den tyske byen Hamburg. At hun skulle havne der sammen med sine to barn, var det flere grunner til.

Det skyldtes blant annet både sykdom og ren tilfeldighet.

Hennes mann og far til deres to barn, Knut Hammer Larsen, døde av blodkreft i 2009. Det var naturligvis en tung periode for de etterlatte, men støtten fra venner, familie, gode naboer, barnehage og skole var enorm.

Ved tiden ble Cathrine kjent med en tysk mann, som tilfeldigvis var i Stavanger for å hjelpe en venn som skulle arbeide på Nato-basen på Forus.

Forholdet dem imellom utviklet seg omsider til noe mer, og etter lengre tid med besøk mellom Hamburg og Grødem, flyttet familien til Tyskland.

Ble møtt med hjertevarme

Cathrines datter var 10 år på det tidspunktet de flyttet, og hennes sønn 6.

– Vi hadde pratet om at det alltid skulle holdes en dør åpen for retur, dersom vi kjente på mistrivsel eller lengsel. Derfor ble huset vårt på Grødem bare leid ut.

Det tok imidlertid ikke lang tid for barna å integreres, selv om det ikke bare hadde vært lett å tilpasse seg en skoleform hvor det ifølge Cathrine er langt mindre fokus på tilpasset opplæring og det sosiale.

– Det synes å være en oppfatning blant flere her, både fagfolk og foreldre, at skolesystemet hadde hatt behov for å reformeres, men samtidig er det i et så folkerikt land ikke alltid lett å endre på dette, sier hun og fortsetter:

– Ellers har vi fått utrolig mange gode venner her. Tyskerne er et åpent og hjertevarmt folk, og interesserte i vår norske kultur.

For trioen fra Norge var det viktig å lære seg språket ganske kjapt, da mange tyskere foretrekker å snakke sitt eget morsmål framfor engelsk. Selv er Cathrine utdannet førskolelærer, men i Stavanger kommune jobbet hun i mange år som foreldreveileder. Gjennom jobben fikk hun leve ut sin interesse for foreldres relasjon til sine barn. Dette ville hun fortsette med i Tyskland.

– I Hamburg bestemte jeg meg for å gå enda dypere inn i dette med relasjoner, relasjonen vi mennesker har til oss selv og til andre, og tok coaching-retningen NLP, som er en blanding av gestaltterapi, familieterapi og hypnose. Det er en utrolig spennende retning som bidro til egenutvikling og kompetanse til å bistå andre på deres vei, noe jeg brenner for.

Bedrift og skole ikke som planlagt

Etter åtte år i Tyskland begynte omsider familien å kjenne på savnet etter Norge og Randaberg – etter bygdelivet, de lokale turstedene og fellesskapet i landsbyen, for å nevne noe.

Særlig en ting bidro til å utløse avgjørelsen om å returnere til Randaberg: koronapandemien.

– Den har for oss medvirket til en økt lengsel etter moderlandet. Til det kjente. Det nære. Den noe mer moderate koronareguleringen, og til familie og venner.

– Perspektivet endres når en ikke så lett kan dra hjem og en ikke vet om alle holder seg friske og raske. Ofte når det vakler i vår verden, søker vi oss tilbake til røttene våre, slik kjennes det ut.

Cathrine presiserer at de har hatt det fint i et relativt godt situert tettsted i Hamburg, men at ikke alt har vært optimalt for enkelte.

– For flere andre i Tyskland så det, og ser det, annerledes ut. Øverste borgerplikt har vært sosial distanse gjennom «lockdown», maskeplikt, testing, vaksinering og så videre. Enda er det maskeplikt og testplikt flere steder, også på skolen.

– Min datter hadde for eksempel bare tre uker presensundervisning på skolen i fjoråret og ble veldig isolert fra venner. Min sønn var noe oftere på skolen, men hadde nesten ingen online undervisning. De ble veldig overlatt til seg selv og hjemmet, mener tobarnsmoren.

Nå er skolene åpne igjen, noe de har vært siden i sommer, men med stigende tall tror Cathrine det kun er tidsspørsmål før de stenger igjen.

Selv startet hun en coaching-praksis sammen med en venninne idet de strengeste tiltakene ble iverksatt, noe som førte til at den lille bedriften ikke vokste på den måten hun så for seg og skulle ønske.

Tilbake til der det startet

Nå flytter de snart hjem igjen til sitt trygge Grødem, tilbake til huset de har leid ut de siste åtte årene. I februar neste år trør de igjen over dørstokken der det årelange utenlandseventyret først startet.

– Selv om dette også blir et nytt kapittel som det selvsagt er knyttet en viss spenning til, er det liksom en sikker og god havn, sier hun og avslutter:

– Nå gleder jeg meg aller mest til menneskene, til den koselige bygdestemningen og nærheten til havet. Jeg er utrolig glad i Sandestranden og Tungenes, og nyter gjerne turer der i all slags vær.