Nordmennenes første møte med Camilla Läckberg, var i 2008, da hennes debut «Isprinsessen», fra 2003 kom ut på norsk. Dette var første gang vi lesere knyttet bekjentskap med forfatteren Erica Falck og politimannen Patrik Hedström i den idylliske Fjällbacka på den svenske vestkysten. Siden hennes debut, har Läckberg utgitt hele ni bøker på Gyldendal forlag i serien med Falck og Hedström, sist med «Heksen» fra 2017.

Camilla Läckberg er en prisbelønnet og kritikerrost krimforfatter, og bøkene er utgitt i mer enn 60 land. Hun har solgt 1,3 millioner bøker bare i Norge og 23 millioner på verdensbasis. Bøkene er også filmatisert, til stor begeistring for leserne. Läckberg er virkelig en forfatterinne som står oss norske lesere nært. Så må jeg innrømmet at Läckberg, er en av min personlige favoritter.

Med hennes første utgivelse «Isprinsessen», har hun mottatt prisene Le Grand Prix de Littérature Policière og Le Prix Polar International.

Noe av det jeg liker best med Läckbergs forfatterskap, er at hun klarer på en fengende og underholdende måte å ødelegger den svensk idyllen i Fjällbacka. Ved å skape medrivende, dramatisk og ekstatisk spenning rundt karakterene Erica Falck og Patrik Hedström, får hun leserne til å føle på en såpass stor uhygge, at hun gir leserne frysninger langt nedover ryggen.

Camilla Läckberg er enormt dyktig når det kommer til å beskrive og skildre karakterene. Hun gir dem sjel og liv. For ved å beskrive hverdagslig problemer og ved å gi karakterene laster og dyder, får leserne følelse av å være tilstede i handlingen og knytter på den måte sterkere bånd til karakterene. Det er lett som leser å gjenkjenner flere ting fra sitt eget liv.

Noe annet Läckberg er et mester på, er å skildre miljøet. Hun setter leserne inn i svensk idyll på en særdeles troverdig og realistisk måte. Når jeg leser en bok fra Camilla Läckberg, kan jeg nærmest kjekke saltvanns-lukta, høre fuglene kvitre og høre vinden blafre. Läckberg klarer gang på gang å skape liv gjennom ord. En får en magisk følelse når en sitter godt plantet i en Camilla Läckberg bok. Dette er noe hun scorer høyt på hos meg.

Men så er det hennes siste utgivelse, «Gullburet». En stor skuffelse, i forhold til hennes tidligere prestasjoner. Dette som er et helt nytt univers, med helt nye karakterer, klaffer ikke helt. «Gullburet» er lite spennende, veldig langdryg og ikke underholdende et eneste sekund. Selv hadde jeg gledet meg til ny Camilla Läckberg bok, for som regel serverer hun kvalitet, men dette er kvantitet av de sjeldne. Starten er full av seksuelle antydninger, og Faye som vi blir introdusert for i «Gullburet», må være en av tidenes verste litterære karakterer.

Men selv om Camilla Läckberg ikke helt har klart det med «Gullburet», så er jeg alltid nysgjerrig på hennes utgivelser. Hun har alltid en overraskende slutt, noe hun også leverte denne gangen. Jeg ble advart på forhånd om at dette var en kjedelig og langdryg leseopplevelse, men følte det var obligatorisk å lese den.

«Gullburet» er på sitt vis sjarmerende og spennende, men når ikke langt opp hos meg. Noe som holdt min interesse oppe, må være forfatterens dyktige måte å beskrive miljøet på. Det var vell i og for seg, det eneste som var interessant med Camilla Läckbergs nye bok. Resten kunne hun spart seg for. For hvorfor pøse på med seksuelle beskrivelser i hennes nye univers, når hennes forrige bøker er fattig på seksuelle skildringer. Jeg forstår ikke helt Läckbergs tankegang. Som om «Fifty Shades Of Grey», møter Stieg Larssons «Millennium»-serie, helt grusomt.

På overflaten kan det se ut som om Faye har alt. En perfekt mann, en elsket datter og en luksuriøs leilighet i den fineste delen av Stockholm. Men mørke minner fra oppveksten i Fjällbacka jager henne, og hun føler seg stadig mer som fange i et gullbur. En gang var hun en sterk kvinne med ambisjoner, men for Jacks skyld har hun gitt opp alt. Da han sviker henne, blir hele Fayes verden rasert. Plutselig har hun ingenting i det hele tatt. Først er hun rådvill, men så bestemmer hun seg for å ta igjen og begynner å planlegge en grusom hevn.

«Gullburet» av Camilla Läckberg er uten tvil dd 371 lengste sidene jeg har lest. Trist er det, for jeg hadde gledet meg til enda en sidevender fra Läckberg, men slik ble det ikke. Selv om hun bommet på Faye-universet, kommer jeg til å gi henne en ny sjanse, er ikke ferdig med Läckberg må du tro. Men er håpefull på at neste bok Camilla Läckberg kommer med, er et nytt kapittel i Erica Falck og Patrik Hedström- serien. Måte hun tar leserne med inn i det dypeste en kvinne kan oppleve, som følger av bedragelse og utnyttelse, var ikke fengende et sekund. Dette er en mørk og dyster, nærmest tragisk historiske om svik, oppreisning og hevn. Håper vi neste gang får en mer underholdende leseopplevelse, men for all del, prøv «Gullburet», kanskje den treffer deg mer, enn den gjorde meg. Camilla Läckberg har jo et rikt forfatterskap, som er verdt å gripe fatt i, om du ikke enda har gjort det.

Terningkast: 3