Boligen på Tjelta var det eneste stedet 12 år gamle Emely Frantzen følte seg trygg i. Hun turte nesten ikke gå utenfor sin egen tomt. Ringte det på døra løp hun opp på rommet før foreldrene lukket opp. Gikk noen utenfor huset ble hun redd. Redd fordi hun fryktet at det skulle være dem som hadde plaget henne i flere år.
– Du burde dø, bare gå og henge deg.
Slike ting sa noen av barna på skolen til Emely. I tillegg kalte de henne stygge ting. Da hun begynte på skolen i 1. klasse på Dysjaland skule gledet hun seg. Den gangen hadde hun en god venninne, men hun flyttet. Etter hvert ble det vanskelig for Emely.
– Spesielt fra 3. klasse av. Da var det noen som begynte å kalle henne stygge ting, forteller faren, Bengt Frantzen.
Alene på benken
Det ble stadig verre, og da hun gikk i 6. klasse hev flere seg på mobbingen. Den ble verre og pågikk regelmessig. Plagingen ble også fysisk. Emely hadde enkelte problemer med språket og motorikken, men foreldrene forteller at de måtte kjempe for at hun skulle få hjelp på skolen.
– Vi kaller det en livskamp, fordi det er det det har vært. Skolen krevde erklæringer fra blant andre ergoterapeut for at det skulle gjøres noen tiltak. I liten grad fikk hun hjelp, eller tilrettelegging på skolen, forteller moren, Monica.
Hun forteller om en datter som alltid gikk sist når klassen var på tur fordi hun var så sliten og følte seg veldig alene. Ofte kom hun gråtende hjem, men selv om foreldrene sier skolen var klar over hvordan hun hadde det ble det ikke lagt til rette for at hun skulle få en god turopplevelse. Ofte gjemte hun seg på do i friminuttene, men ble også bedt om å gå ut derfra om det ble oppdaget. Familien var stadig i kontakt med skolen, men opplevde ikke at det førte til noen bedring. Hun satt alene på benken i skolegården fordi hun sa det var det hun ville, hun ville ikke være til bry for noen.
Du opplevde mye smerte som ingen fortjener! Før skolebyttet i fjor vår opplevde du å bli mobba, utestengt, banket og slått. Dette pågikk spesielt fra 3. klasse og oppover. Du opplevde å ikke bli trodd, eller å bli sett. Du fikk beskjed om at du selv måtte endre deg slik at de andre ville være med deg. Du var ikke bygget for å ta igjen når du ble mobbet og holdt utenfor.
Far Bengt Frantzen sin tale til datteren Emely under begravelsen.
En daglig kamp om å gå på skolen
Emely grudde seg til å gå på skolen. Moren, Monica, forteller at det etter hvert ble en daglig kamp for å få henne til å gå på skolen.
– Hun sov lite om nettene fordi hun hadde mareritt. Hun spiste også svært lite fordi andre kommenterte at hun var stor. Det var hun aldri.
Mobbingen gjennom årene førte til flere utfordringer for Emely. Hun begynte etter hvert med selvskading, utviklet angst, spiseforstyrrelser og posttraumatisk stresslidelse. Mobbingen foregikk også på fritiden, og til slutt gikk hun knapt ut av huset. Når foreldrene kjørte henne til aktiviteter dukket hun og gjemte seg bort i bilen når de kjørte i nærområdet. Solabladet har lest konklusjonen til psykologen ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling. Her gikk Emely ukentlig.
– Vi fikk hele tiden forsikringer fra skolen om at de jobbet med tiltak, men selv om aktivitetsplanene ble laget, så fungerte det ikke i praksis, forteller faren.
– Vi opplevde at ukulturen i klassen aldri ble tatt tak i. Til stadighet i møter mellom oss og skolen ble det fremsatt tynnslitte forklaringer på at mobbing ikke eksisterte og at de håndterte eventuelle konflikter løpende, sier foreldrene.
Kommunalsjef oppvekst og kultur, Rune Moen, kommenterer saken lenger ned i artikkelen.
Byttet skole
En stund var mobbeombudet involvert, men da de mente det begynte å gå bedre trakk de seg ut. Dermed fikk de samme problemene bare fortsette og forsterke seg. I mars i fjor bestemte foreldrene seg for å gjøre noe drastisk da Emely brøt totalt sammen. De krevde at hun måtte få bytte skole. Foreldrene sier skoleledelsen ved Dysjaland skule frarådet dette, men da var foreldrene urokkelige etter alle lovnadene om bedring og etter alle bruddene som skjedde gang på gang. Ifølge foreldrene skal skolen også ha huket av for at skolebyttet var frivillig.
– Det var det ikke. Vi måtte få psykologen og fastlegen til Emely til å skrive eget skriv på at skolebyttet var nødvendig på grunn av den mobbing, utestenging og lidelsene hun opplevde å ha på skolen.
I mai i fjor begynte hun i 6. klasse på Skadberg skole. Før hun begynte mottok hun håndskrevne brev fra sine nye klassekamerater. De skriver hvem de er, hva de liker å gjøre på skolen. Og de skriver at de gleder seg til hun skal begynne.
– Det var så rørende å se. Emely var så glad i disse brevene, forteller moren.
Trenger du noen å snakke med?
Det finnes flere hjelpetelefoner, chat-tjenester og støttegrupper der du kan dele tanker og følelser helt anonymt, og få støtte, råd og veiledning.
- Mental Helse: 116 123
- Kirkens SOS: 22 40 00 40
For barn og unge:
- Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111
- Kors på halsen (drevet av Røde Kors): 800 333 21
- Mental Helse Ungdoms Hjelpechat
Her finner du flere hjelpetelefoner, chat-tjenester og støttegrupper som kan være til hjelp når du har det vanskelig.
Er det en akutt krise skal du ringe 113.
Endelig fikk hun venner
Brevene er plassert sammen inni en stor ramme som henger på veggen i Emely sitt rom. Her er alt som hun forlot det; ranselen står på gulvet, og på et bord er det neglelakker, parfymer og alt annet som 12-årige jenter liker. På veggen henger sløyfer som hun har fått for ridning. Emely elsket å være i stallen og ri, i stallen følte Emely seg trygg og fri.
Da hun begynte på Skadberg skole fikk hun en helt annet hverdag. Lærer satt sammen med henne i spisepausen slik at hun følte hun måtte spise. Hun fikk også lov til å trekke seg unna og inn i et annet rom om hun trengte det.
– Hun fikk til og med lov til å ha med seg andre elever inn dit om hun ønsket det. Hun slapp å være ute i friminuttene hvis hun ikke ville. Måten de tok imot henne og så henne på Skadberg skole var fantastisk. Hun fikk tilrettelegging og forståelse, samt å bli sett. Emely ble møtt med «hva trenger du, Emely». Dette ble en totalt ny verden for henne, sier moren.
Moren forteller at hun endelig turte gå i klassebursdager igjen, og så med tårer i øynene på hvordan venninnene klemte Emely og sa de var glade for at hun kom. Hun begynte også i Sola håndball som hun likte godt. Starten på 7. klasse så lovende ut.
Men livet ble for vanskelig
Men årene forut hadde satt sine dype spor, og noen av dem som mobbet henne på Dysjaland drev fortsatt på og plaget henne på sosiale medier. Emely hadde flashbacks, gjerne flere i løpet av dagen. Hun så for seg at de som hadde mobbet henne kom til den nye skolen mens de ventet på henne og ba henne gå for å dø.
– Traumene var så store at selv om Emely nå hadde det bra på skolen, hadde hun problemer med å tro på det. Hun hadde bygget en mur rundt seg, og alt det gode nådde ikke inn til henne, forteller storebroren Lars Ove.
Mobbingen og utfordringene i årene som hadde gått førte til at det til slutt for mye. I januar tok Emely sitt eget liv. Hun ble bare 12 år gammel. Dette selv om hun planla fremover; hest, ferier og ikke minst å gjøre ting med nye gode venninner hun begynte å stole mer og mer på og satte så ufattelig stor pris på. Foreldrene forteller at Emely var en humørspreder og livnet veldig til etter skolebyttet.
– Alle oss rundt Emely følte at hun ville kunne bekjempe det tunge hun bar på etter den langvarige mobbingen hun var utsatt for. Hun begynte å stole på de voksne igjen.
– Dette må ikke skje noen andre. Det er grunnen til at vi velger å fortelle om Emely og problemene hun hadde på Dysjaland skule, sier Bengt Frantzen.
Mener kommunen ikke fulgte opp
I februar valgte foreldrene å politianmelde rektor ved skolen og skolesjefen i kommunen for brudd på opplæringslovens paragraf 9A. Denne slår fast at elever har rett på et trygt og godt skolemiljø. Paragrafen omhandler også skolens aktivitetsplikt, og foreldrene mener Emely ikke ble fulgt opp slik hun burde.
Mobbingen som utartet ble bare mer og mer alvorlig. Foreldrene sier at skolen var klar over denne mobbingen, men likevel ble ikke Emely ivaretatt og sett.
– Dette må nå Dysjaland skule og kommunen ta innover seg og stå til ansvar for, en kan ikke tillate mobbing med dødelig utfall i Sola. Nå må det tas tak, og mobbing må stoppes.
Foreldrene ønsker en reform, og kaller den Emely-reformen, som ivaretar mobbeofre slik at en ikke kan, eller har lov til å se på mobbing.
– Foreldre skal være trygge når de sender ungene til skolen. I barne- ungdomsskolen henger fritid og skole mer sammen enn hva skolen sier selv. Skolen fraskriver seg alt som skjer på fritiden, med dette menes da å ikke henge sammen i skolemiljøet. At ledelsen på skolen opplyser at det ikke skjer mobbing på vår skole er bare vanvittig å få høre, påpeker både foreldrene og søsknene til Emely.
Emely sa at hun nå gjerne hadde fått seg bestevenner. «Alle ville være med meg.» Venninnene gav henne komplementer, at hun hadde så fine øyne. Emely blomstret og nettverket hennes ble stort på Skadberg. Hun begynte på ridning, håndball og gikk litt på klatring. Selv om hun fikk så mange positive opplevelser, så var det vanskelig å ta alt til seg. Hun fikk heller ikke helt fred på mobilen sin, og stod i en kamp som ingen fortjener å stå i.
Prest Wenche Stavseth Viland, utdrag fra minneordene under begravelsen i Sola kirke 10. februar 2023
Godhet fra mange
De ønsker at Skadberg skole ved klasseforstander, rektor, inspektør og ikke minst alle medelever til Emely skal vite at de er dypt takknemlige for at hun fikk oppleve den godheten ved at alle ville henne godt.
– Vi har møtt mye medmenneskelighet også fra politiet og fra BUP. Politiet ga uttrykk for at de tar saken svært alvorlig, og alle i BUP har vært fantastiske, sier faren.
Skadberg skole avholdt en fin og rørende minneseremoni for Emely. Foreldrene forteller at skoleledelsen og medelevene viste sine gode følelser til Emely som rørte alle, noe de sier de aldri vil glemme.
– Vi vil samtidig sende våre tanker til alle som tenker på Emely og fikk oppleve hva hun sto for. Hun ble kjørt til akutten på SUS og videre til intensiven tirsdag 24. januar, alt dette i hui og hast. Emely lå på intensiven, og etter tredje døgn sovnet hun trygt og stille inn sammen med sine aller nærmeste rundt seg. Vi takker alle på intensivavdelingen på SUS, de gjorde alt for å prøve å redde Emely sitt liv.
– Ingen må få oppleve dette
Emely sitt største ønske var å flytte et sted nærmere skolen, et sted på Sola og bort fra sørabygda.
– Vi har ikke mange gode minner her. Av respekt for Emely er hun ikke gravlagt her, men på Sola. Vi sitter igjen med tankene om hvorfor vi ikke flyttet, sier Bengt Frantzen.
De sier at de takker for støtten for dem som har stilt opp, men sitter med vond følelse over hvor lite de mener bygda har respondert på at en sambygding på tolv år på tragisk vis har gått bort.
– Likevel ønsker vi å stå frem for å unngå at noen andre skal måtte oppleve det samme, det er hardt og brutalt. Dette var ikke noe Emely fortjente å få oppleve. Hun var en varm og omtenksom person som ville de rundt seg alt godt.
Familien forteller at Emely fikk en fin begravelse i Sola kirke med stort oppmøte fra Skadberg skole og medelever, venner og lærere som sto henne nær. Prest Wenche Viland laget en verdig begravelse for Emely, sier foreldrene.
Hva sier paragraf 9A?
Fra opplæringsloven. Paragraf 9A handler om elevenes psykososiale skolemiljø og slår fast at "Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring".
I loven er det også krav om aktivitetsplikt:
"Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg.
Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle.
Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka.
Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø.
Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid.
Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå
- kva problem tiltaka skal løyse
- kva tiltak skolen har planlagt
- når tiltaka skal gjennomførast
- kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka
- når tiltaka skal evaluerast.
Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.
(Kilde: Lovdata)
– Problemene ble tiet i hjel
Foreldrene kom fra Randaberg via Tananger til Tjelta. Som innflyttere opplevde de at det var vanskelig å bli inkludert i nærmiljøet. Det ble veldig tydelig da datteren fikk problemer og til slutt valgte døden som utvei.
De mener problemene ble tiet i hjel i stedet for at det ble tatt tak i. Foreldrene kommer med en rekke eksempler der de hevder ansatte på skolen både så og hørte hvilke skjellsord enkelte elever slengte ut til Emely uten å si noe.
– Dette er vi nødt for å ta tak i og få en endring på. Voksne på skolen skal ikke kunne se på og deretter tie. Hva forteller det om tryggheten for den som blir mobbet?, spør foreldrene.
– Dette gjør vi for Emely
Hun mener foreldre også må våkne opp og tørre stå sammen mot mobbing. Det som skjer i skolen skjer som regel også på fritiden. Selv har hun tatt kontakt med foreldre i tilfeller der det har hendt noe mellom elevene, men hun sier hun opplevde at da foreldre informerte egne barn så ble mobbingen forsterket.
Familien forteller at de tross alt det vonde har mange gode minner. Emely blomstret da de var på ferier og hun fikk en pause fra mobbingen. Omsorgsfull var hun også og opptatt av dem som hadde det vanskelig.
– Vi trodde hele tiden at skolen ville gjøre noe, slik vi ble lovet. Men mobbingen ble bare verre. Ingen slo i bordet og sa at dette ikke er greit, sier faren.
Det var det foreldrene som gjorde.
Vil ha en reform
Foreldrene forteller at skolen i stedet sa at det ikke foregikk noe mobbing i klassen.
– Nå ønsker vi at Dysjaland skule og kommunen til ansvar for det de har påført Emely av smerte. Så får politiet avdekke i deres etterforskning de manglene som skolen skulle ha utført for å trygge Emely i henhold til lovverket som gjelder. Det har vært en vanvittig livskamp som vi ikke klarte, da det var gått for langt.
Familien ønsker en endring slik at ingen andre skal oppleve hva de går – og har gått – gjennom.
– Emely-reformen må på plass, og det er muligens på tide at politikere tar tak i egen kommune i forhold til det alvorlige som skjer i kommunen. Psykisk helse og bevisstgjøring av ansvar må ikke ties. Vi går ut med historien til Emely slik at en forhåpentligvis kan stoppe mobbing og vise at det er konsekvenser for dem som utøver mobbing, og ikke minst at voksne ikke kan overse og må gripe inn.
'
Slik svarer kommunen
Solabladet har forelagt påstander og kommentarer fra familien overfor kommunedirektør, kommunalsjef, skolesjef og rektor. Kommunalsjef oppvekst og kultur, Rune Moen, svarer på vegne av kommunen.
– Dette er bare en dypt tragisk hendelse, og det er umulig å fullt ut forstå og fatte hva foreldre og familie har opplevd, og hva de står i nå. At et barn tar sitt eget liv er en tragedie som ikke skal skje, og som også sterkt berører medelever, ansatte og lokalsamfunnet vårt, sier han.
Han sier at kommunen tar til etterretning at foreldrene mener kommunen i denne saken har brutt loven, og på den bakgrunn har anmeldt kommunen for brudd på opplæringsloven – elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø.
– Saken ligger fortsatt til vurdering hos politiet, og vi vil derfor ikke kommentere enkeltpåstander, sier Rune Moen.
Han forteller at kommunen er i opplæringsloven pålagt å arbeide aktivt og systematisk for å fremme et trygt og godt skolemiljø, for at alle elevene oppleve trygghet og inkludering.
– Dette er et oppdrag vi i Sola tar på største alvor, og som det jobbes på hver dag på den enkelte skole. I innsatsen for et trygt og godt skolemiljø for alle elevene, samhandler skolene tett med PP-tjenesten, helsesykepleier og andre hjelpetjenester og instanser. Tett dialog med elever og foresatte er en viktig del av dette arbeidet. Å sikre alle barn og unge en trygg skolehverdag er et krevende og viktig oppdrag, hvor vi må fortsette innsatsen, og en jobb vi aldri kan kvittere ut som ferdig, sier kommunalsjefen.
Dette er det samme svaret som kommunen også gir Dagbladet, som lørdag har en fyldig reportasje om Emely og hennes liv.
– Dette er et samfunnsansvar
Foreldrene opplever ikke at det er nulltoleranse på mobbing.
– Det sies bare, men praktiseres ikke. Mobbing skjer, men den må stoppes. At psykisk helsevern må styrkes, det er selvsagt. At mobbere har egne utfordringer, selvsagt. Men er det da greit at de får lov å mobbe? I Emely-reformen må den som mobbes vernes om. Mobbing ødelegger så mye, og i vårt tilfelle ble det så brutalt og meningsløst at det finnes ikke ord. Politikere må gjerne forhøre seg med dem som står i disse kampene, samt fagfolk som jobber med dette daglig slik at de får innblikk i hva som egentlig foregår.
Familien oppfordrer nå de som har opplevd og opplever mobbing av sine barn stå frem slik at samfunnet kan ta tak i dette.
– Å belyse og anmelde hendelsene og kampen som Emely har stått i og opplevd, er det minste vi kan gjøre for henne. Dette er et samfunnsansvar, sier familien.