I ett rekkehus på Rosseland står en blid kar i to ulike sokker på dørmatta formet som en regnbue. Mens den har vært et bilde på at alt går bra under koronapandemien, betyr den noe annet i dette hjemmet. Det kommer vi tilbake til.
42-åringen smiler og ønsker velkommen. Skjegget er litt kortere enn du gjerne har sett ham i kirka. Det er for at dattera på ni måneder ikke skal henge etter det.
På innsiden av rekkehuset ligger tregulvet som det gjorde på 80-tallet, det lukter nystekt brød, står planter i alle krinker og kroker og på det retro stuebordet ligger boka «Slow: Live Life Simply».
Det var for noen år tilbake at Gunnar Bjorland Stone valgte å snu om på livet. Bryte ut av alle andres forventninger og krav. Han drev fem kafeer i Kristiansand og klarte ikke stoppe. Pushet seg selv til å ta alle muligheter som sto for dør. Han ville maksimere livet.
– Jeg var veldig på at livet handlet om å gjøre mest mulig. Identiteten min låg i hva jeg gjorde og kunne vise til, og hvis jeg ikke gjorde noe, hvem var jeg da?
Giftet seg med bestevenninna
En dag bestemte han seg for å ta seg et friår. Uansett hva folk ville tenke om det. Han flyttet inn i kjelleren til søsteren og levde enklere. Det har han gjort siden.
For seks år siden traff han den store kjærligheten, i brorens bryllup. Gunnars bror giftet seg med en kvinne fra Australia, og han selv falt like godt for bestevenninna, Talitha.
Gunnar og Talitha giftet seg 17. mai 2017, på hennes bursdag, og siden har de holdt til på Bryne.
Talitha husker særlig en ting hun reagerte på da hun kom til Norge;
– Alle hus har den samme stilen, og den samme vasen finnes i alle hus.
– Kähler-vasen?
– Ja! Hva er greia? Den ser ikke fin ut en gang, sier paret enig.
Gunnar rister på hodet og ler, mens han heller varmt vann over de kvernede kaffebønnene.
De to synes altfor mange er opptatt av fasaden. At vi bruker for mye krefter på å vise vårt skinnende hus og smilende barn på Instagram. Når de får besøk av venner, rydder de ikke hver krinkelkrok fordi at andre skal tenke positivt om dem.
– La huset være skittent og la folk se rotet ditt, sier Talitha.
Regnbuebarnet
I huset til familien Bjorland Stone henger det regnbuer i alle fasonger og tilhørende farger. Rubi Jean er regnbuebarnet. Det er fra engelsk et uttrykk for et barn som er født etter en spontanabort.
Rubi Jean kunne vært deres sjuende barn.
Talitha har endometriose, en sykdom som rammer kvinner og gir sterke smerter og ofte utfordringer med å bli gravid.
To ganger tidligere ble hun gravid ved hjelp av prøverør. Begge ganger endte det i spontanabort.
Paret har opplevd det som en utrolig vondt og dramatisk opplevelse. Tårene sitter lett når temaet tas opp. Ønsket om barn har vært stort. Og endelig sitter hun her med en frisk jente som har et stort glis og vakre, blå øyne.
Nå vil de bruke mest mulig tid med henne hjemme. Gunnar har delt permisjon fra Time kyrkjelege fellesråd utover ukene, slik at han er hjemme med datteren en til to ganger i uka.
Talitha har vært sykemeldt en periode på grunn av endometriosen og traumer fra et tidligere liv.
Før hun flyttet til Norge jobbet hun som aktivist i en organisasjon som engasjerer seg mot objektifisering og seksualisering av kvinner og barn. Hva fremtiden byr på her i Norge er enda uvisst. Nå er det aller viktigste lille Rubi Jean.
Vil ikke gå glipp av ting
– Jeg vil ikke være 80 og se tilbake på alle de tingene som ikke betydde noe. Jeg har aldri hørt en pensjonist som si «jeg skulle brukt med tid på karriere og tjent mer penger», sier Gunnar.
Han og Talitha vil være til stede. For hverandre og Rubi Jean.
De vil stoppe mer opp. Ikke ha det så travelt. Ekteparet hører ofte folk si at de har det «bra, men travelt».
– Vi skryter av at vi har det travelt! Det er ikke sunt, sier Gunnar.
Men et liv med en liten en er vel travelt? Jo da, de innrømmer at det er ting å gjøre hele døgnet, men å unngå stress handler om å senke forventningene. Og det kan de gjøre samtidig som de får oppleve ting, slår de fast.
For en tid tilbake var de på restaurant i Stavanger og spiste ni retter, hvor babyen fikk smake mye, og hvilte mens foreldrene spiste videre.
Rubi Jean fungerer som vekt på treningssenteret og er med pappa på frisbeegolf hver torsdag. Bleieskift i skogen er ingen problem!
Ingen kroner på klær
Gunnar og Talitha er opptatt av miljøet. Være med å redde kloden. Kjempe for et bedre kvinnesyn og likebehandling uavhengig av tro, kjønn, rase eller samfunnsklasse. Helst vil de at alt skal forbedres. Men de har begynt med seg selv og tingene de kan påvirke.
Familien spiser ikke kjøtt eller fisk, bruker minst mulig plast og kjøper få ting nytt. Så langt kan de ikke huske å ha brukt en krone på nye klær til ni måneder gamle Rubi Jean. De har enten arvet klær eller handlet på bruktbutikker. Talitha er mesteren på å finne brukte skatter.
Når de har trengt utstyr, har de lagt ut forespørsel på Facebook. Stort sett har det bare tatt minutter før de har skaffet både barnevogn, reiseseng eller sykkelvogn.
At en ettåring ifølge SIFO koster en gjennomsnittsfamilie 6000 kroner i måneden bare ler de av. Barnematen lager de selv, og lekene har de hentet fra Gunnars barndom.
Men hva når hun blir tenåring og spør etter de kule jeansene som de andre jentene i klassen går i?
– Jeg håper å påvirke henne til å tørre å være annerledes og trygg på seg selv. Moteindustrien er så ødeleggende! Om hun ønsker seg noe av det andre har, er det mulig å finne gull på Tise eller Fretex, sier Talitha.
Men de har ett område de ikke har klart å spare på; bleiene. De forsøkte med tøybleier, men det ble for mye styr. Dermed kjøper de dyrere bleier som er produsert med minst mulig plast og kjemikalier. Noen områder må selv de kaste inn håndkleet.