- Å, han er helt perfekt. Så flott, sier oldemor Bergliot idet hun åpner døren og gir barnebarnet sitt Line Njaa Viste en god klem.

– Jeg synes det var ekstra stas at Vilmer fikk din dag, farmor, sier Line og forteller at han ble født 19 minutter etter midnatt.

– Så da blir det 101-års felles bursdagsfeiring neste år, ler duoen.

For er det noe du kjapt merker i denne familien, så er det at latteren sitter løst. Bergliot freser inn på kjøkkenet, setter på kaffe, finner fram hjemmelaget vafler, kaker, syltetøy, ja, i det hele tatt. Inne er julestemningen på plass, og julestjernen Bygdebladet leverer har allerede konkurranse fra en flott julestjerne på spisebordet.

– Det var Marianne som skrev at hun hadde så lyst du skulle få juleblomsten til Bygdebladet. Og den fortjener du, smiler Line.

– Haha, nei altså, hva skal jeg si? Tusen hjertelig takk, sier Bergliot og beærer Bygdebladet med dagens andre klem. Det ringer på døren, og inn kommer minste barnet til Bergliot og tanten til Line, Liv Mellegård.

Så starter virkelig et herlig sammensurium av historier, latterkuler og kjappe replikker.

I farten

– Hemmeligheten til den høye alderen min? Altså, jeg er jo bare meg selv. Men jeg har alltid likt å sykle. Og være sosial. Og ikke minst le. Også liker jeg vitser.

– Ja, gjerne de litt grove vitsene også, spøker datteren.

Line sper på med en god historie om da farfar fikk Line til å fortelle en grov vits i farmor sin forening da hun var liten jente. Ni dager gamle Vilmer finner godt roen sammen med de tre overgående generasjonene, og sover søtt.

På julaften går turen til datteren Liv for Bergliot.

– Du vet, jeg bare går rundt og spiser hos alle andre, ler hun.

Og det var også her den storslåtte 99-årsfeiringen gikk av stabelen 9. desember.

– Jeg kom tilbake så sent at døren nede her på Vardheim var låst for kvelden og vi måtte ringe for å bli låst inn, ler hun.

Og hva hun ønsker seg til jul?

– Jeg har skap og skuffer fulle. Men jeg har fått gavekort hos Haralds Frisør. Det er strålende. Der har jeg gått i all evighet. Og der stortrives jeg, skryter hun.

– Jeg var senest borte for noen dager siden. Og da lo vi så godt over historien om den gang jeg ba om gløgg i stede for kaffe, fikk dette og vi fikk oss en skikkelig latterkule. Lise spurte om vi hadde fått noe oppi kaffen, sier hun og slår hånden på låret mens latteren danser rundt i rommet.

– Oppsummer meg slik: Jeg er ved veldig godt mot, dermed basta. Og jeg har så mye å være takknemlig for, sier hun og kikker ned på oldebarnet sitt Vilmer som nyter å ligge i fanget til oldemor.

– Du kan bare gå Line, jeg har kontroll her ser det ut til, ler hun.