Randaberg bygdeblad hadde lørdag 18. april - nettutgaven – en artikkel om min onkel Paul Bærland.

I tittelen sto det: «Fire søsken uten slektninger gir bort formue på rundt 15 millioner i gave til institusjoner i Randaberg». Utsagnet «(…) uten slektninger (…)» kunne ikke bli stående uimotsagt, fordi det var feil. Riktignok var min tante og mine onkler verken gift eller hadde barn, men de hadde to nieser, min søster Inger Johanne Bærland Jørstad og undertegnede. Min søster og jeg har både barn og barnebarn, så de fire søsknene fikk mange slektninger etter hvert. Bygdebladet har i ettertid beklaget og korrigert tittelen som avisen ga artikkelen til Svein Magne Olsen.

I brødteksten er det flere steder nevnt søsken som i setningen «Her lærte han, sammen med sine søsken (…)». Bruk av ord som søsken, eldre søsken og «De fire søsknene, Gustav, Einar, Magda og Paul (…)» kan oppfattes som om det bare var disse fire. De var fem. Den femte var den eldste, min far som liten gutt mistet sin mor Maren Serina Goa. Hun døde i barsel. Min farfar giftet seg senere med Elisa Madland. Odelsgutten fikk stemor og fire nye søsken.

I hele oppveksten var min søster og jeg hvert år i sommerferien på Goa og senere hos onkel Einar på Viste. Det ga gode minner. I voksen alder har jeg bodd over tretti år i Randaberg hvor min tante og onkler alltid var med i store og små familiebegivenheter. Siden de ikke hadde livsarvinger, var de selvsagt i sin fulle rett til å testamentere til hvem de ville. Skulle noen lure på om vi, min søster og jeg ble tilgodesett i testamentet, er svaret nei. Slik er det bare.

Institusjonene i Randaberg har fått en storslått gave, en gave jeg er viss på vil bli forvaltet på beste måte. Det er en fin hyllest Olsen har skrevet til min onkel Paul, men Bygdebladets tittel på nettutgaven ble feil.