Gå til sidens hovedinnhold

– Lokal mat fra vår kommune og nabokommunene er i verdensklasse og må fremmes også i kommunale innkjøp

Målet om at minst 15 gardsbruk skal produsere 15 prosent eller mer økologisk mat i Stavanger kommune innen 2030 ses på som ikke særlig realistisk av bønder på Rennesøy.

For tiden behandles Temaplan for klima og miljø i landbruket 2020–2030 politisk i Stavanger kommune. Rennesøy kommunedelsutvalg skal levere sitt høringsinnspill tirsdag 12. januar.

En grønn spydspiss

I samfunnsdelen i Stavangers kommuneplan utgjør en trekløver tre viktige satsingsområder: «Regionmotoren», «Gode hverdagsliv» og «Grønn spydspiss».

– Signaliserer «Grønn spydspiss» at Stavanger skal lede av i arbeidet for et klima- og miljøvennlig samfunn, ta vare på naturen og sikre artsmangfoldet og kulturlandskapet? er spørsmålet som kommunedirektøren stiller i temaplan for klima og miljø i landbruket.

Miljømål for landbruket i kommunen, inkludert Rennesøy og Finnøy, er:

  • Å bevare jord og landbruksarealer som viktige karbonlager og øke karbonlagringen i disse.
  • Å hindre nedbygging av matjord.
  • Å redusere klimagassutslippene.
  • Å ta vare på og styrke det biologiske mangfoldet, myrområder og andre viktige naturtyper.
  • Å holde råstoffer, næringsstoffer og andre ressurser i kretsløpet så lenge som mulig og foredle ressurser og biprodukt som i dag ikke blir brukt.
  • Å redusere forurensing og skadevirkning fra kjemikalier og maskinbruk.

Lokalmat framfor økologisk

«Stavanger kommune ønsker å øke bruken av økologisk mat i virksomhetene sine», står det i temaplanen for klima og miljø i landbruket.

– Vi er ikke så opptatt av det økologiske fordi andelen av dette er så liten. Det er viktigere at kommunens virksomheter skal bruke lokalprodusert mat, sier Terje Øvrebø til Bygdebladet. Han er bonde på Nordbø (Rennesøy), leder i Rennesøy kommunedelsutvalg og representerer Senterpartiet.

Øvrebø synes ikke det er noen god idé at en større andel av jorda på Rennesøy skal brukes til å dyrke grønnsaker i stedet for gressproduksjon. Temaplanen har som mål å øke selvforsyningen av grønnsaker. Dermed må det bli mer produksjon av grønnsaker på areal der det i dag er gode forhold for å dyrke gress til for produksjon av melk og kjøtt.

– Det henger også sammen med ønske om at minst mulig åker skal stå åpen vinterstid for å få mindre avrenning. Men det er ikke alltid praktisk mulig, så planen motsier seg en del, sier Øvrebø.

Beveger bærekraftsmålene

Jostein Eiane er bonde på Sokn, og representerer KrF i kommunedelsutvalget. Han er opptatt av at kommunens klimaplan må legges tettere opp mot avtalen som staten har med landbruksorganisasjonene for å nå målene om klimakutt.

– Statens avtale med landbruksorganisasjonene gjeldende fra 2021–2030 er en viktig plattform som setter kursen for videre grønn omstilling av norsk matproduksjon. Denne avtalen er også et viktig grunnlag for omstilling i framtida, sier Eiane.

Han minner om at bærekraftsmålene er internasjonale og at å utnytte lokale ressurser en av nøklene knyttet til internasjonal solidaritet for å utrydde sult.

– Lokal mat fra vår kommune og nabokommunene er i verdensklasse og må fremmes også i denne planen gjennom informasjon og etterspørsel knyttet til kommunale innkjøp, sier Jostein Eiane og KrF har følgende endringer i planen som nå behandles:

Punkt om bærekraftsmål endres fra «å utrydde sult med økt kunnskap om matproduksjon og etterspørsel gjennom direkte kontakt mellom forbruker og produsent» til:

  • Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk. Øke kunnskap om matproduksjon og lokal mat gjennom direkte kontakt mellom forbruker og produsent. Dette blir også fremmet gjennom at kommunen benytter lokal mat.

Vinn vinn

Terje Øvrebø sier at det blir viktig også å få på plass gode løsninger for etablering av biogassanlegg på Finnøy og Rennesøy.

– Å få slike anlegg vil være en vinn vinn-situasjon ved at overskuddsgjødsel kan utnyttes bedre og bønder får nye inntektsmuligheter, sier Øvrebø.

Minst 15 virksomheter i Stavanger sitt landbruk skal ha en økologisk andel av produksjonen sin på 15 prosent eller mer innen 2030. Det er ett mål for landbruket i temaplanen som nå behandles politisk. I dag er andelen økologisk areal i Stavanger kommune 0,1 prosent.