Oppdrettsselskapet, med hovedkontor på Bømlo, ønsker å etablere et oppdrettsanlegg for laks ved Alstein i Håsteinsfjorden. Det er lagt opp til ti ringer med maksimalt tillatt biomasse på 6.240 tonn.
Laks fra oppdrettsselskapet blir blant annet brukt til å produsere laks til Salmon Brands, under merkenavnet Salma.
Bygdebladet har tidligere fortalt at Statsforvalteren i Rogaland først avslo planene om oppdrettsanlegg ved Alstein. Dette ble anket, og Bremnes Seashore fikk medhold.
Deretter avslo Statsforvalteren å gi utslippstillatelse. Begrunnelsen var "forurensning fra regulær drift av anlegget og effektene på viktige naturverdier i sjø, samt truede og sårbare arter av sjøfugl, fisk og marine pattedyr".
Klaget på vedtaket
Bremnes Seashore valgte å klage også på dette vedtaket fra Statsforvalteren. Klagen er nå til behandling i Miljødirektoratet.
Fagsjef strategi og utvikling i Bremnes Seashore, Geir Magne Knutsen, sa til Bygdebladet i fjor sommer at avgjørelsen til Statsforvalteren var stikk i strid med myndighetenes ønske om å legge til rette for drift av akvakultur på eksponerte lokaliteter.
Tanken bak å bruke den eksponerte lokaliteten er at dette nettopp gir bedre strømforhold, noe som igjen vil gi bedre fiskehelse og mindre påvirkning av naturen.
Bremnes Seashore har fått støtte fra Randaberg kommune i sitt ønske om å etablere oppdrettsanlegg akkurat her.
Området er avsatt til havbruk i kommuneplanen, og er også klarert for oppdrett etter plan- og bygningsloven.
Fredningsområde
Det som er nytt nå, er at Norsk institutt for naturforskning (NINA) på vegne av Miljødirektoratet har undersøkt om et oppdrettsanlegg ved Alstein vil påvirke livet til sjøfuglen i området.
Bygdebladet har fått innsyn i rapporten, og der kan vi lese at det korte svaret på dette spørsmålet er ja.
I innledningen blir det pekt på at Alstein er en del av Jærstrendene landskapsvernområde, som strekker seg fra Ogna i sør til Tungenes i nord. Her er en nesten sammenhengende kyst verna som landskapsvernområde, plante- eller fuglefredningsområde, blir det påpekt.
– Store deler av Jærstrendene landskapsvernområde inngår i Jæren våtmarkssystem, som har siden 1985 status som Ramsarområde, deriblant fuglefredningsområdet Børaunen i Randaberg kommune som er et viktig område for fugler om vinteren og under trekket, heter det i rapporten.
NINA viser til at det er påvist gråmåker, svartbak og ærfugl på Alstein. Bestanden av disse fuglene har vært økende, og i 2017 ble det registrert 44 par gråmåker her. Denne fuglearten blir betegnet som sårbar.
Mange sjøfuglarter
– En sjøfuglkoloni i vekst har stor verdi, siden sjøfuglbestanden både nasjonalt og globalt er i fritt fall, konkluderer NINA.
Andre fuglearter som er registrert siden 1976 er gravand og sildemåke. I 1976 var det også makrellterne og rødnebbterne her, men disse ble ikke registrerte i 2017.
– Toppskarvkvoten på Alstein hekker på sørvestsiden av Alstein, noe som gjør den svært utsatt for omsøkt akvakulturanlegg. Toppskarv er en norsk ansvarsart, og den sørvestnorske bestanden har sitt kjerneområde rundt Alstein, heter det, og rapporten fortsetter:
– Grågås, ternene, fiskemåse og teist ser ut til å ha økt i området, noe som er gledelig med tanke på noen av disse artenes rødlistestatus. De store måkene, unntatt svartbak, ser ut til å holde seg på et stabilt nivå, mens toppskarv og ærfugl har gått tilbake i området rundt Alstein.
Overvintrende fugler
I tillegg blir det pekt på at dette området også er viktig for overvintrende fugl, slik som ærfugl, storskarp, toppskarv og kvinand.
– Vinterfugltellinger gjort i Bokn, Karmøy, Kvitsøy, Randaberg, Sola og Stavanger kommuner mellom 1990 og 2022 viser hvor viktig området rundt Alstein er for flere arter av sjøfugl, blir det konkludert i rapporten.
Samtidig blir det vist til at vinterbestanden av ærfugl har gått kraftig tilbake i Randaberg kommune siden 1990. Det blir lagt vekt på at ærfugl og andre andefugler er svært sårbare for forstyrrelser når de er mytende fugler, det vil si i den sårbare fasen når de skifter fjær.
Kan få store negative konsekvenser
Rapporten konkluderer til slutt med at området er et viktig område for "norske bestander av en rad rødlistearter og norske ansvarsarter". Her blir ærfuglen spesielt trukket fram.
– Mye tyder på Alstein og områdene rundt er noe så uvanlig i disse tider som en sjøfuglkoloni i vekst, melder NINA, som spesielt peker på toppskarvkoloniens nærhet til det planlagte oppdrettsanlegget.
– Konflikter mellom akvakulturanlegg og fiskespisende sjøfugl er heller ikke ukjent i Norge, og det søkes ofte om fellingstillatelse for skarv og store måker. Konfliktpotensialet blir betraktelig større når akvakulturanleggene trekker seg lenger utaskjærs, og dessuten ønskes plassert rett ved en voksende koloni av rødlistede gråmåker, heter det.
NINA konkluderer dermed med at et oppdrettsanlegg ved Alstein vil "forringe habitatet betydelig for hekkende så vel som overvintrende og mytende fugl, og vil potensielt kunne få store negative effekter på bestandene".
Bremnes Seashore: – Skal vurdere rapporten
Knutsen i Bremnes Seashore sier i en kommentar til Bygdebladet at oppdrettsselskapet fremdeles ser på lokaliteten ved Alstein som et godt sted med tanke på etablering av oppdrettsanlegg for laks.
– Så merker vi oss denne nye rapporten fra NINA. Den skal vi gå nøye igjennom og svare på innen fristen på fire uker. For oss er det viktig at alt vi gjør er kunnskapsbasert, og at vi som næring driver bærekraftig, sier han.
Knutsen forklarer at NINA-rapporten er en del av klagebehandlingen i direktoratet.
– Må frede dette området
Med bakgrunn i rapporten fra NINA tar Miljøpartiet de grønne nå initiativ til at Randaberg kommune fatter fredningsvedtak. Gruppeleder Alexander Rügert-Raustein peker i sitt brev til kommunen på at det i rapporten er flere nye opplysninger som gjør det aktuelt å frede dette området.
Han viser til det som står i rapporten om en sjøfulgkoloni i vekst, og at dette er uvanlig i våre dager.
– Dette i seg selv bør være grunn nok for oss å verne Alstein. En sjøfuglkoloni i vekst, det stikk motsatte av det den skremmende globale trenden viser, er en skjult skatt og en kronjuvel for den grønne landsbyen som vi er nødt til å ta vare på, skriver Rügert-Raustein.
Måkeplage på Randaberg?
Videre viser han til store måker kan bli forstyrret i hekketiden, noe som igjen kan føre til at kolonien flytter inn til urbane områder "der de ytterligere eskalerer konflikten mellom hekkende bymåker og folk", siterer han fra rapporten.
Rügert-Raustein mener dette kan føre til at problemet med aggressive måker i Stavanger sentrum øker.
– I verste fall vil vi også oppleve slikt i vårt sentrum selv, skriver han.
Fremmer interpellasjon
Avslutningsvis peker MDG-representanten på at det å etablere oppdrettsanlegg nær en voksende koloni fiskespisende sjøfugl ikke er særlig gunstig for oppdrettsselskapet heller, da fuglene vil forsyne seg av fisken.
– Enten blir det store tap eller behov for fellingstillatelser av rødlista arter. Det bør verken Bremnes eller Randaberg kommune ha interesse i å bli bekjent for all den tid det lett var mulig å unngå denne konflikten og denne konflikten tilsynelatende øker med valg av denne lokasjonen utaskjærs, skriver han.
Rügert-Rausten avslutter med at han i neste kommunestyremøte fremmer interpellasjon om å starte en fredningsprosess.
– Håper flertallet vil følge en god gammel sjøvettregel - snu i tide. Det er enda ikke for sent for oss å ta vare på denne unike naturperlen, skriver han.
Kommunen gir seg ikke, vil ha lakseoppdrett ved Alstein: – Statsforvalteren forsøker seg på byråkratisk omkamp
Tore (84) mobiliserer mot lakseoppdrett ved Alstein: – Vårt engasjement er først og fremst for dem som kommer etter oss
Bremnes klager inn avslag på oppdrettsanlegg: – I realiteten er dette et totalforbud mot all akvakultur i fylket
Svært overrasket over svaret: – Ligger i kortene at vi vil klage saken videre
Oppdrettsanlegg ved Alstein avslått: – Det er en stor lettelse
– Uforståelig galskap, politikerne må innse hvor risikabelt dette er
