(Nettavisen) Folkehelseinstituttet (FHI) opplyste onsdag kveld at de har påvist det første tilfellet av coronaviruset her i Norge. Den smittede nordmannen ankom Kina sist helg.
Nå kan det i prinsippet være et tidsspørsmål før viruset bryter ut og utløser en epidemi her til lands.
Ny informasjon om lufteveisinfeksjonen kommer hele tiden. Det finnes ingen vaksine mot coronaviruset. Hvordan kan du unngå å bli smittet? Hva er symptomene? Hva bør du gjøre dersom du har vært i et land hvor sykdommen har brutt ut?
I enkelte områder av Italia har innbyggerne fått husarrest, noe som også har ført til at folk hamstrer mat og butikkene har gått tomme for mat. Er dette forholdsregler vi burde ta her i Norge?
I denne artikkelen skal vi forsøke å svare alt dette, basert på coronavirusets utvikling og den stadig nye informasjonen som kommer om den.
Coronaviruset ble nylig oppdaget i Kina og har spredd seg raskt over hele verden.
Nå har det altså kommet til Norge. Det er fortsatt uklart om den smittede personen kan ha smittet noen andre her hjemme, men det er tatt forholdsregler og personen er satt i hjemmekarantene.
70 prosent kan bli smittet av viruset
Det kan tenkes at norske helsemyndigheter har maktet i denne omgang å begrense en eventuell spredning ved å isolere den smittende nordmannen. Men viruset kan like fullt spre seg ved at andre personer eventuelt blir smittet i utlandet, ettersom viruset sprer seg med uforminsket kraft i Europa. Mye kan tyde på at det bare er et tidsspørsmål før viruset også sprer seg her til lands.
- I løpet av et par-tre år kan det være opp mot 70 prosent som er smittet i Norge hvis vi ikke gjør noe tiltak mot at viruset kan spre seg uhindret, sier smittevernekspert og overlege Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet til Nettavisen.
Bedrift i Klepp gjer tiltak mot corona-smitte i Kina
Sørg for god hygiene
Førsteamanuensis i mikrobiologi og smittevern ved Universitetet i Sørøst-Norge, Jörn Klein, har følgende råd til hvordan man skal forberede seg på et eventuelt utbrudd i Norge.
- Det er fortsatt de gamle rådene som gjelder: vaksinere seg mot sesonginfluensa og sørge for god håndhygiene med desinfiserende middel, sier Klein til Nettavisen.
- Både coronaviruset og vanlig influensa angriper lungene. Hvis du kan verne deg mot én av dem, så er det alltid en fordel. Hvis influensaviruset allerede har startet å ødelegge lungene dine, da er det langt lettere for at coronaviruset vil føre til alvorlig sykdom, sier han.
- Hvis man selv registrerer at man har en luftveisinfeksjon, bør man holde seg hjemme og unngå større forsamlinger, legger han til.
Kommunane på Jæren rustar seg for corona-viruset
Hvordan kan du unngå å bli smittet?
Folkehelseinstituttet skriver at sykdommen smitter som ved forkjølelse og influensa ved at virus overføres fra luftveiene hos en syk person.
«For å hindre smitte bør personer som er syke unngå å hoste eller nyse direkte på andre, og man bør, når det er mulig, holde minst 1 meters avstand til personer med luftveissymptomer. Man bør også tilstrebe å hoste/nyse i et papirtørkle (som kastes etterpå) eller i albuekroken,» skriver Folkehelseinstituttet.
«God håndhygiene, både hos syke og friske, er viktig for å hindre smitteoverføring. Vask hendene ofte og grundig med såpe og lunkent vann.»
Selv om «hele Kina» ser ut til å bruke munnbind for å beskytte seg selv mot coronaviruset, er dette et tiltak som ikke er anbefalt. Her kan du lese hvorfor vanlig munnbind er et lite effektivt tiltak.
Hva er symptomene?
Folkehelseinstituttet skriver at symptomene på sykdommen er som ved andre luftveisinfeksjoner, som hoste, feber, sår hals, brystsmerter og pustevansker. Ved mistanke om smitte, oppfordres det til at en kontakter fastlegen eller legevakten.
Hva bør du gjøre dersom du vært i et land hvor sykdommen har brutt ut?
Folkehelseinstituttet har konkrete råd til folk som nylig har oppholdt seg i virusberørte områder.
«Friske personer som de siste 14 dagene har oppholdt seg i et område med vedvarende spredning bør følge med på tegn til luftveisinfeksjon (feber, hoste og andre luftveissymptomer) i 14 dager etter oppholdet og ta kontakt med helsetjenesten (per telefon) ved symptomer. Dersom de ikke har vært i nærkontakt med personer som er bekreftet syk med koronaviruset og ikke har symptomer på luftveisinfeksjon, kan de omgås andre som normalt,» skriver Folkehelseinstituttet.
Er husarrest og karantene forholdsregler vi burde ta her i Norge?
I enkelte områder av Italia har innbyggerne fått husarrest, noe som også har ført til at folk hamstrer mat og butikkene har gått tomme for mat.
Norske helsemyndigheter anser det ikke som nødvendig, slik situasjonen er nå, at alle nordmenn som har vært i utbruddsområder plasseres i karantene.
«Tiltaket er et betydelig inngrep i folks frihet, og innreisekarantene har ikke vært et effektivt tiltak ved tidligere epidemier,» skriver Folkehelseinstituttet.
Det kan imidlertid være aktuelt med såkalt hjemmekarantene for personer som har vært i direkte kontakt med andre som er smittet.
«Friske personer som har høy risiko for å være smittet vil anbefales hjemmekarantene. De det gjelder vil bli fulgt opp av helsetjenesten for å se om de utvikler symptomer i 14 dager etter siste kontakt med pasienten som har fått påvist viruset. Disse blir anbefalt å redusere unødvendig reise og sosial kontakt, inkludert unngå å gå på jobb, skole og butikker,» opplyser Folkehelseinstituttet.
Smittevernekspert Jörn Klein mener det er ingen grunn til at man skal få panikk og hamstre mat i butikkene.
- Definitivt ikke. Det er i de store byene hvor smittefaren er størst. Selv Oslo er ikke en veldig stor by. Vi vil ikke få de samme tilstandene som i byene i Sør-Europa. For øyeblikket er det ikke noen grunn til å hamstre mat eller noe sånt. Som tysker kan jeg forteller at nordmenn har et nærere forhold til naturen enn i resten av Europa. Nordmenn er vant til å klare seg når strømmen går. Det er ingen grunn til panikk, sier Klein.
«Doomsday preppers»
Hvis du er blant dem som lar deg skremme av situasjonen i den kinesiske Hubei-provinsen, hvor hele storbyer er satt i karantene, eller situasjonen i Sør-Korea og Italia hvor store bydeler er avsperret og stengt og hvor folk hamstrer mat i butikkene - eller du er blant dem som lar deg inspirere av TV-programmer som «Doomsday preppers», hvor privatpersoner vier hele livet sitt til å være forberedt på dommedag, så finnes det klare råd for beredskap fra norske myndigheter.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har tidligere utarbeidet en konkret liste over ting du bør ha i et beredskapslager i hjemmet. Dette skal hjelpe deg til å være forberedt til å håndtere en eventuell krisesituasjon forårsaket av ekstremvær, naturkatastrofer, sabotasje, tekniske problemer, terror eller krigshandlinger. Listen er en del av brosjyren «Du er en del av Norges beredskap»
Ditt eget beredskapslager:
Dette er, ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, det du bør ha i hus for å klare deg i tre døgn:
* 9 liter vann per person
* To pakker knekkebrød per person
* En pakke havregryn per person
* Tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person
* Tre bokser pålegg med lang holdbarhet per person
* Noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade
* Medisiner du er avhengig av
* Ved-, gass- eller parafinovn til oppvarming
* Grill eller kokeapparat som går på gass* Stearinlys, lommelykt med batterier, parafinlampe
* Fyrstikker eller lighter
* Varme klær, pledd og sovepose
* Førstehjelpspakke* Batteridrevet DAB-radio
* Batterier, batteribank og mobillader til bilen
* Våtservietter og desinfeksjonsmiddel
* Tørke-/toalettpapir
* Litt kontanter
* Ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/rødsprit til oppvarming og matlaging
* Jod-tabletter for gravide, ammende og barn under 18 år (til bruk ved atomhendelser)