«For å sikre landbruk over heile landet, auka verdiskaping og redusert klimaavtrykk er det naudsynt å auke lønsemda i bruk av jordbruksareala». Dette står i Ap/Sp-regjeringens Hurdalsplattformen – i kapittelet om landbruk, som er kalt «Landbruk: Trygg mat og levande distrikt».

Regjeringen vil legge fram en forpliktende og tidfestet plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Opptrappingen skal skje i samarbeid med partene i jordbruksavtalen og baseres på nytt tallgrunnlag.

Nå haster det

I sine krav ved årets jordbruksoppgjør påpeker Norges Bondelag og Norges Bonde- og småbrukarlag at det haster med å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper, og sikre norsk matproduksjon over hele landet i framtida. Kravene er slik (se økonomisk ramme nederst i saken):

  • Inntektsvekst på 125.000 kroner per årsverk i 2023.
  • Styrke tilskudd til alle typer landbruksproduksjoner.
  • Tilskudd fordeles gjennom trappetrinn som legger til rette for lønnsomhet i alle bruksstørrelser uten at samlet produksjon går ned.
  • Økning i alle målpriser. \u0009
  • Økte frakttilskudd.
  • Innføring av dyrevelferdstilskudd.

Økt tilskudd i alle produksjoner

Produksjoner med lavest inntekt gis spesiell prioritet, som ammeku, sau og korn.

Ammeku:

  • Nytt tilskudd til ku med kalv på beite.
  • Økning av tilskudd til drift, kvalitet, beite og areal

Sau:

  • Nytt driftstilskudd for sau.
  • Økning av tilskudd for husdyr, beite, areal og kulturlandskap.
  • Øke satser for distriktstilskudd kjøtt i Nord-Norge.

Korn:

  • Kraftig økning i kornpris og tilnærmet ingen økning i kraftforprisene.
  • Økt arealtilskudd og nytt frakttilskudd.

Melk:

  • Økning av tilskudd til drift, beite, kvalitet og areal for melkeproduksjon.
  • Økt tilskudd til små- og mellomstore melkebruk.
  • Økte satser for driftstilskudd, og ekstra økning i Nord-Norge.

Krav om full kompensasjon

Globale priser for matvarer og innsatsfaktorer for landbruket har hatt en ekstrem vekst helt siden verden åpnet opp etter pandemien. Uroen på de internasjonale markedene for mat og innsatsfaktorer ble ytterligere forsterket av Russlands invasjon av Ukraina.

Dette gjør det uvanlig vanskelig å forutsi situasjonen og kostnadsutvikling, også for norsk jordbruk det kommende året. Norges Bondelag mener partene må bli enige om tiltak og løsninger innenfor jordbruksavtalen for å håndtere store svingninger og stor usikkerhet det kommende året.

I årets jordbruksforhandlinger må det fastsettes hvordan en i løpet av året skal følge opp usikkerheten knyttet til kostnadsutvikling.