Storslått feiring da Utvandrersenteret åpnet: – Jeg tror dette er noe av det viktigste som har hendt i Norge

Klokken 11.00 ved hotellet på Mosterøy satte den første norske utvandrerskuta «Restauration» ut på en seilas i fjorden. Den 9. oktober er datoen da skuta hadde sin første seilas med 53 passasjerer fra Rogaland til New York i 1825. Da snoren ble klippet for å markere åpningen var det flere kjente ansikter som møtte opp for å ta del i feiringen.

Av de som møtte opp var blant annet hotell- og båteier Cato Østerhus, leder av fylkeskomiteen Utvandringen fra Rogaland og tidligere fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa, tidligere statsarkivar og nestleder i Migrasjon Rogaland Hans Eyvind Næss, tidligere statsråd og fylkesmann Tora Aasland, Tarald Oma fra lederorganisasjonen Rogaland Migrasjonsforum og koordinator for Restauration Venneforening Erling Reilstad.

Da skuta var kommet tilbake til hotellet var det tid for en storslått åpning av senteret klokken 13. Åpningen varte i cirka en time med feiring og taler. Restauration Venneforening skal også avgjøre i løpet av året om de skal starte planlegging av å seile fra Stavanger til New York på nytt, 200 år etter ferden, i 2025.

Idet talene er ferdige og folk går og kikker på utstillingen i det nye Utvandrersenteret, forteller Hans Eyvind Næss at han mener dette er en markering av stor betydning.

– Jeg tror dette er noe av det viktigste som har hendt i Norge når det gjelder en synlig norsk markering av utvandrer historien vår. Den store folkemassen reiste egentlig etter 1850, og det viser at på den tid var samfunnet i en voldsom krise. Samtidig så sier tilbakevandringstallene som er lite forsket på, at det var mange som ikke fant Amerika som «the promised land». Mange som kom tilbake er lite skrevet om, men det var de som hadde råd og god skolering i USA og Canada. Noen av dem kan du se profilbilder av her inne.

Hva det betyr å få være med på åpningen av senteret og dets betydning er Næss klar på, og trekker frem ett av de temaene som skal fokuseres på fremover.

– Det var veldig kjekt å være med på dette. Spesielt etter at Utvandrersenteret i Stavanger ble kjørt konkurs. Det førte til at vi blant annet mistet Utvandrerfestivalen som vi hadde i flere år. Noe av det kjekkeste, og kanskje det viktigste er å få skrevet en utbredelseshistorie for Rogaland, for den er ikke skrevet. Med unntak av mange artikler som er publisert. Så å skrive den historien er én av de prosjektene som står på tapetet nå.