Gå til sidens hovedinnhold

Veronica (32) er en av mange som måtte be om hjelp før jul: – Første gangen var det litt ekkelt. Er vi så fattige, liksom?

Sju bæreposer med mat, klær og gaver reddet jula for Veronika Håkensbakken og de tre barna hennes. Opplandshjelpen har bistått flere titalls familier før årets høytid.

For abonnenter
(Telemarksavisa)

32-åringen er alene med tre barn og lever av uføretrygd da hun for noen år siden fikk diagnosen ME, og ikke klarer å stå i jobb og samtidig ta vare på familien.

Til vanlig går det trange budsjettet akkurat opp, og det er ikke rom for sparing eller uforutsette hendelser. Som for eksempel trøbbel med bilen, slik hun opplevde i høst.

– Da blir det fort mange tusen kroner ut. Jeg betaler på det enda, forteller hun.

– Bedre enn julaften

Etter å ha vurdert fram og tilbake, tok hun til slutt kontakt med Opplandshjelpen.

Den uavhengige, frivillige organisasjonen deler ut mat, klær og gaver i nødssituasjoner der det er behov for rask hjelp for en kort periode.

Før jul i år har de bistått ti-tolv familier på Gjøvik og Toten, deriblant Håkensbakken.

Å be om hjelp var ingen lett avgjørelse, forteller hun.

– Første gangen var det litt ekkelt. Er vi så fattige, liksom?, sier 32 åringen.

Men selv om hun selv først syntes det var flaut, er hun ikke i tvil om at det var rett etter å ha sett barnas reaksjoner da de sammen pakket ut alt de hadde fått.

– Det var bedre enn julaften. Det var veldig sterkt å se hvor glade de ble – da er det verdt det. I stedet for at jeg skal sitte der og være sta og ikke ville ta imot hjelp, sier Håkensbakken.

Ingen familie å lene seg på

I nødhjelpspakken var mat for sju til ti dager, hygieneartikler, nytt ulltøy, adventskalendere og to gaver hver til de tre barna.

– Det letter bekymringer å vite at vi har mat, at barna får noen gaver og kalendere. Det får pengene til å strekke litt lenger, sier 32 åringen.

Dette er andre gangen i år at hun har måttet be Opplandshjelpen om hjelp. De gir ut nødpakker med mat for tre til fire dager inntil to ganger i halvåret, og kan også bistå med gaver til bursdager, konfirmasjoner og liknende.

Hjelpen er uvurderlig for dem som er i situasjoner hvor de ikke har andre å lene seg på, mener Håkensbakken.

– Mange har familie rundt seg, og kan låne penger av dem om det skulle trengs. Men den muligheten har ikke vi – når det er tomt så er det tomt, sier hun.

– Realiteten er som den er

Håkensbakken mener vi må slutte å strebe etter å være Facebook-perfekte også i virkeligheten, og ønsker at tabuet rundt å leve under fattigdomsgrensa skal bli borte.

– Det er ikke rom for å være en lavere klasse. Men realiteten er som den er, sier hun.

Trebarnsmoren har valgt å være åpen med barna på ni, sju og fem år om hvordan familieøkonomien er.

– De vet at vi har en trang økonomi, og at vi må ta vare på hverandre. Jeg tror at det skaper gode verdier. Men det er ikke alt som er lett å si nei til, innrømmer hun.

I begynnelsen ville hun ikke vise barna at de hadde dårlig råd. Men det ble en fasade hun ikke kunne holde.

– En is på kiosken til alle tre ender fort opp med å koste hundre kroner, og om det skjer to ganger har matbudsjettet alt sprukket, forteller hun.

– Virkeligheten kommer før eller siden. Da tror jeg det er bedre å være ærlig med barna om den, legger 32 åringen til.

Ikke full kapasitet i år

Eva Chanita Engerengen er styreleder i Opplandshjelpen. Hun forteller at mange dessverre kjenner på skam rundt å be om hjelp.

– Vi merker godt at mange synes det er fælt å måtte spørre en frivillig organisasjon om hjelp. Vi møter mye tårer. Men alle er veldig takknemlige, sier hun.

– Det er vondt å høre at det er skam eller flaut. Det er en situasjon vi alle kan havne i, vi vet ikke hva som skjer i morgen, fortsetter Engerengen.

I år har organisasjonen vært nødt til å kutte ned på hjelpen, og fra 13. mars til 1. september holdt de helt stengt.

I denne perioden tok mange kontakt, men på grunn av at mange av de frivillige jobber i helsevesenet, barnehager eller skole, så de seg nødt til å skjerme dem fra ekstra kontakt med ukjente, forteller Engerengen.

Når de startet opp igjen var det med halv kapasitet på frivillige på grunn av jobbene til de resterende. Opplandshjelpen tar heller ikke imot brukte sko og klær slik de har gjort tidligere, men får og kjøper alt nytt inntil videre.

– Vi har vært veldig heldige og fått mye klær, sko, leker og toalettartikler fra forretninger i år. Vi får også bevilget noen midler til å kjøpe inn ting, forteller styrelederen.

Hjelper betingelsesløst

Håkensbakken roser Opplandshjelpen for å møte henne med hjertevarme og gi hjelp betingelsesløst.

Etter at hun kontaktet dem på Facebook messenger og fortalte om egen situasjon fikk hun raskt svar om at de selvfølgelig skulle hjelpe.

– Alle trenger hjelp innimellom. Ingen greier seg helt alene. Jeg tenker at dette bør flere få vite om, da det er mange som trenger hjelp, sier 32 åringen.

Kapasiteten til å hjelpe folk før jul ble raskt fylt opp. I tillegg til de ti-tolv familiene på Toten og i Gjøvik som har fått hjelp måtte de vise nesten like mange videre til andre organisasjoner, forteller Engerengen.

Hun forteller at de fortsetter med nødhjelp over nyttår, og oppfordrer de som kjenner at det begynner å røyne på til å ta kontakt før det er helt tomt i skapene.

– De aller fleste av oss kjenner noen som trenger hjelp, uten at vi nødvendigvis vet om det, sier hun.