For spiseforstyrrelser er et økende problem. Nærmere 88.000 nordmenn lider av en form for spiseforstyrrelse, nær halvparten er unge under 30 år, og ca 3 av 4 er kvinner. Samtidig regnes samfunnskostnadene knyttet til spiseforstyrrelser til 26 milliarder kroner i 2021 – over 1% av landets totale helsebudsjett.

Helsevesenet har slått alarm. Antall spiseforstyrrelser har økt med hele 62 prosent fra 2019 – 2020 og barn ned i tiårsalderen er innlagt med alvorlige spiseforstyrrelser. Vi kan ikke sitte i ro og se på at denne utviklingen fortsetter og det er på tide at Arbeiderpartiet og Senterpartiet kommer på banen og tar dette på alvor. Spesialisthelsetjenesten alene klarer ikke å håndtere denne epidemien med eksisterende ressurser – og vi må bruke alle verktøy for å forbedre situasjonen.

Mindre ressurser

Samtidig som ventetidene for pasienter nå øker og budsjettene ikke økes, har den sittende regjeringen valgt å redusere handlingsrommet sitt. Tidligere i år valgte helseminister Kjerkol å gå bort fra ordningen med fritt behandlingsvalg, hvor pasienten selv fikk velge behandlingsted. Fritt behandlingsvalg kuttet kraftig i helsekøene, og var særlig effektivt innen rusomsorg og psykiatri hvor det offentlige mangler kompetanse. Når regjeringen avviklet ordningen stengte de dørene for at alle pasienter kunne få muligheten til å velge sitt behandlingssted selv. Nå er det bare de med tykkest lommebok som kan ta seg den friheten. At nåværende regjering er så opptatt av å reversere mange gode tiltak og reformer Høyre-regjeringen satte i gang, som beviselig er blitt til det bedre for innbyggerne våre, er bekymringsfullt og lite fremtidsrettet.

Hvor er regjeringens tiltak?

Spiseforstyrrelser kommer ofte på grunn av svært sammensatte og kompliserte årsaker og mennesker som blir syke trenger derfor ofte behandling fra spesialisthelsetjenesten. For å snu utviklingen og få ned ventetidene for behandlingstid er det derfor helt nødvendig å styrke spesialisthelsetjenesten.

Selv om regjeringen gikk høyt på sine tær i valgkampen med lovnader om å styrke arbeidet for psykiske helse til barn og unge, ser vi nå ikke et spor av at de setter av flere midler til spiseforstyrrelser i revidert nasjonalbudsjett. Det er urovekkende og under enhver kritikk.

I Høyres alternative budsjett foreslår vi å styrke arbeidet med 25 millioner kroner. Samtidig foreslo Høyre i januar å tildele 10 millioner ekstra til lavterskel-tilbud gjennom en ny korona-krisepakke – da stemte regjeringen imot. Det er fullstendig uforståelig for oss.

Regjeringen har ikke klart å følge opp valgkampløftene på mange områder, men vi synes det er svært problematisk at vi ikke får en fornyet, forhøyet og forbedret innsats på et den dødeligste formen av alle psykiske lidelser som i tillegg øker enormt år for år.

Høyre mener at regjeringen må gjøre mer for å bekjempe dette folkehelseproblemet. Vi har overhode ingen barn og unge å miste til denne sykdommen, og hvis kommunen skal klare å skape gode vilkår for innbyggerne må innsatsen forsterkes.